I mange år har jeg hatt ønske om å dukke inn til en av heltene jeg hadde på 80 tallet, da jeg gikk inn i Jaycee. Det var en av flere i en gruppe jeg så på som en litt mystisk, men respektfull gruppe. Der var; Bjørn Harald Oterholt, Bjørn Gunnar Conradi, Anders Fløistad, Paal Aschjem, Knut Irgens, Erik Kleiven, Hans Jørgen Sundseth-Johansen, Stein Graf, og sikkert flere som jeg ikke husker.
Dette var de som hadde «hemmelige» møter, var først og sist på Senatorbaren og som visste om hvem som ville bli nasjonal president lenge før valget. Det var altså den gang det var valgkamp om alle postene i det nasjonale styret. Hvordan det var internasjonalt, vil jeg ikke snakke om. Kanskje det blir en annen artikkel en gang.
Paal flyttet til Estland for om lag 30 år siden bare sånn perifert, hadde jeg fått høre om hans innsats etter sin tid i Norge. Hans valg i det nasjonale styre, EVP-Prosjekt var den samme veien som jeg gikk, med der stopper også likheten. Jeg startet for sent.
I 2025 bestemte jeg meg for å gjøre tanker om til handling og bestilte flybilletter til Estland, med avreise mai 2026. Harde forhandlinger om den underliggende «rider» var en kasse gin. VP-kommunikasjon var ikke dårligere enn at han, etter beste Jaycee skolering, hadde en konfidensiell prat med toller og tok med ikke mindre enn « 2 kasser gin», som inngangsbillett for intervjuet.
Senator #22040 Paal Aschjem
Paal Aschjem
Q: Hvorfor ble du medlem i organisasjonen?
Paal: Jeg ble invitert av min daværende svoger og Senator Kai Hammer som forklarte meg hva organisasjonen gikk ut på. Jeg så raskt at dette var en sterk organisasjon for personlig utvikling og ledertrening.
Q: Hvor og når var din første European Congress eller World Congress?
Paal: Min første Europakonferanse var i Turku/Åbo i Finland i 1974, og min første verdenskongress var i St. Louis, USA, i 1976.
Q: Vi ser at mange land sliter med rekruttering og engasjement. Hva tror du er årsaken og har du en tanke om hvor denne trenden går?
Paal: Dette er et spørsmål jeg har reflektert over i mange år. Jeg tror dette i stor grad er et strukturelt problem, ikke bare en midlertidig rekrutteringsutfordring. Det gjelder ikke bare JCI, men mange medlemsorganisasjoner for unge ledere og frivillighet generelt.
Samtidig varierer det mye mellom land og lokalforeninger. De som lykkes, er ofte tydelige på verdier, kultur og relevans. Tidligere var JCI en viktig arena for nettverk, lederskap og samfunnsengasjement. I dag finner unge mye av dette andre steder, særlig digitalt. Derfor er utfordringer med rekruttering noe vi ser i mange organisasjoner.
Q: Du holder deg godt og du ser uforskammet sprek ut. Går vi ned i faktaboksen er du vel enig i at du har passert topp-punktet med dine 80 år. Hva er hemmeligheten med en slik ungdommelig adferd?
Paal: Jeg tror selv at jeg ikke har nådd topp-punktet da jeg fortsatt føler meg energisk og nysgjerrig. Jeg liker å holde meg aktiv, unngår å stagnere i rutiner, går mye og prøver å leve variert, selv om jeg nok også kan like litt for mye av det gode innimellom!
Jeg har nå startet mitt andre charity prosjekt i Estland, denne gang for funksjonshemmede. Prosjektet heter STAR Fond. Gleder meg til å komme igang, websiden er snart oppe!
Mitt første prosjekt som er for vanskeligstilte barn in Estland, se https://aitanlapsi.ee/
Q: Hva er det mest nyttige enkeltting du har fått gjennom din tid i JC?
Paal: Det mest nyttige jeg fikk gjennom JC var perspektiv, gjennom lederskap, nettverk og møte med andre kulturer. Det formet faktisk livet mitt; uten det hadde jeg nok fortsatt bodd i Norge.
Q: Selv om det snart er 2 menneskealdre siden du var nasjonal president i Norge, hva var det fineste dette året?
Paal: Det var en fortsettelse med det jeg startet med som EVPP med prosjekter i lokalsamfunnet. Det var nok å ta tak i når det gjalt lokale prosjekter, og kombinasjonen med kurs og prosjekter var at du fikk teorien utnyttet i praksis. Husk at den gang var vi ca 1800 medlemmer i 52 lokalforeninger I Norge, så helt klart det var nok å ta tak i for medlemmene.
Q: Du har jo kommet lenger enn de fleste i denne organisasjonen. Hva fikk deg til å holde på så lenge og ta nye verv?
Paal: Jeg ble værende fordi organisasjonen ga meg mulighet til å utvikle meg sammen med andre. Samtidig ble jeg motivert av mennesker rundt meg som oppfordret meg til å ta nye roller. Nysgjerrigheten på hvordan organisasjonen fungerer fra innsiden betydde også mye.
Q: Som ung, fremadstormende i «Jaycee», var det mange kurs og prosjekter. Trekk fram noe av det du lærte og var med på, som har hatt betydning for deg og jobben din.
Paal: Det viktigste for meg var å omsette teori og kurs til praktisk erfaring gjennom prosjekter. Det var der læringen virkelig satt. Rollen som President i JCI Norge, Vice President i JCI ga meg særlig mye. Et nettverk som fortsatt er der.
