Nr 3- Anno 2025

MITT ÅR SOM “GAMMEL” JAYCEE

Som mange kanskje ikke vet, er det i Europa dannet et europeisk senat. Medlemmer er de enkelte nasjonale senat. Det europeiske senat feiret sitt 25-års jubi-leum i 1994.

Selv har jeg deltatt i styret for Det Europeiske Senat i 4 år, og det siste året somførste nordmann er jeg President. På generalforsamlingen under Europakonferansen i Strasbourg vil det bli valgt et nytt styre for et år. Den enestestillingen i styret som bare er for et år, er som President. De andre stillingene kan gjerne bekles i flere år.

Aktivitetene til styret er å prøve og få de europeiske senatene til å arbeide “tettere”sammen og å få senatorene til å komme til hverandres tilstelninger. Videre prøver viå få til et samarbeid mellom kontinentene. Det europeiske senat har en Ambassa-dør som har Nord-Amerika somansvarsområde. Tilsvarende har det amerikanskesenat en Ambassadør for Europa. Gjennom mange år har dette samarbeid fungertutmerket. Vi har prøvd å få kontakter i Asia og Sør Amerika også, men har ikkelyktes fordi det ikke finnes noe felles senat for disse regionene.

Hva får en Senator til å bli med i det europeiske styret? Jeg kan trygt si at deltagelsen er i tråd med et avvirksomhetsområdene til Junior Chamber – nemlig det internasjonale. Det er senatorene som best har oppdaget dette området og til fulle “nyter” det.

Gjennom mine år i styret har jeg fått mange europeiske og amerikanske venner ogbekjente. Kontakter som kan brukes privat og i forretninger.

Senatorene utgjør et sterkt nettverk rundt hele verden. Er man en aktiv senator – er man et livsvarig medlem av et nettverk av liketenkende mennesker (iallfall som regel). Et nettverk som er i stadig vekst. Det utnevnes hvert år nye senatorer – og faller fra gjør til nå, langt færre.

Som en “internasjonal” senator har jeg deltatt og vil fortsatt delta på internasjonale og nasjonale møter. Gjennom disse får jeg innblikk i hvordan de forskjellige nasjonale Junior Chamber organisasjonene drives – hva som er bra og hva som er mindre bra (dårlig). Det er nasjonale forskjeller i Europa og disse gir seg utslag i de nasjonale organisasjonenes renommé i landene. I f.eks. Sveits og Tyskland er renommeet meget bra. De får god støtte fra og har et nært samarbeid med næringslivet og har følgelig gode kontakter med ledende næringslivspersoner. I Frankrike har man den samme situasjonen. I andre land hvor profilen ikke er vel definert, er organisasjonene mindre sterke og følgelig mindre omtalt.

Hvor Junior Chamber International går er vanskelig å si. Det er medlemmenes oppgave å bestemme retningen. Retningen bestemmes både av å definere mål og av at de nasjonale organisasjonene oppfyller de mål som blir vedtatt av dem selv i generalforsamlingene.

Det samme gjelder i Norge. På generalforsamlingene vedtas ofte ting som lokalforeningsformennene rett etter har glemt. Det er ikke det Nasjonale Styret somskal gjennomføre måloppnåelsen, men medlemmene – både lokalforeningen og det enkelte individ. Et politisk parti i Norge hadde et slogan: “Velferd vedtas ikke – den skapes”. Det samme kunne sies til lokalforeningene i Norge; man vedtar ikke med lemsøkning osv – man sørger for den selv – ved aktiv verving og gjennomføring av profilskapende aktiviteter.

Til disse aktivitetene har alle lokalforeningene en uoppdaget (?) ressurs – nemlig senatorene. De kan kanskje føle seg beæret ved en forespørsel om hjelp og da mener jeg ikke økonomisk hjelp. Det siste tror jeg de fleste senatorene er blitt spurt om til det kjedsommelige. Nei – spør om de kan komme på møter og fortelle om “gamle” dager. Alt var ikke gloria den gang heller, men man kan lære av tidligere års feil. Det gjelder å bygge en forbindelse til fortiden (sic!); få med seg det historiske perspektiv for Junior Chamber.

Til de medlemmene som ikke er blitt senator – Go for it. Til de senatorene som har klart å lese så langt – gå for det internasjonale aspektet også etter din “aktive” jaycee-periode.

Bjørn Conradi
#26536

President
Association of JCI Senators in Europe